Sorg
Sorg oppleves ulikt fra menneske til menneske, og de aller fleste reaksjoner, tanker og følelser er normale. Reaksjoner som skyldfølelse, sinne, lettelse, likegyldighet og engstelse er normale i en sorgprosess. Vi reagerer ulikt når vi har mistet noen. Noen ønsker nærhet til andre og trenger å snakke med venner, naboer og familie om sorgen, mens andre har behov for å være alene og ikke snakke med noen. For mange kan det være enklere å snakke med en prest eller en psykolog eller delta i sorggrupper. Det er ikke slik at alle får en sorgreaksjon, og det er også helt normalt. Ingen er like og reaksjonsmønsteret er derfor ikke likt fra person til person.

Sorg er ikke en sykdom, men er reaksjon man opplever når vi må ta farvel med andre som har betydd mye for oss. Det er ofte en stor omveltning å vite at en person man hadde kjær ikke skal ta del i livet lenger. Det kan være vanskelig å akseptere at andres liv går videre, at samfunnet ikke står stille når man står midt i sorgen, men det er en realitet - livet må gå videre. Og man må ta tiden til hjelp. 

Når et barn dør
Å miste et barn er noe av det vanskeligste foreldre kan oppleve. Det å ha et barn for lite oppleves som meningsløst og veldig vanskelig. Som pårørende er man ikke alene, det er dessverre mange som har opplevd å miste et barn. Landsforeningen for uventet barnedød og foreningen Vi som har et barn for lite kan hjelpe foreldre og andre pårørende på en god måte. På deres nettsider finnes det god informasjon.

Når noen har valgt å forlate livet
Om den døde valgte å ta sitt eget liv, kan det være ekstra vanskelig å være pårørende. Den frivillige organisasjonen; Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE) har et godt støtteapparat bestående av etterlatte ved selvmord og med fagpersoner. Her kan du få gode råd og kyndig hjelp.